Action på høyden

Jeg er nødt til å fortelle hva som skjedde i natt!

Klokka viser kanskje 5 i morges, og jeg våkner til en voldsom dunking i hele huset. Så voldsom at hele veggen står og rister i takt. I litt halvdøsig tilstand enser jeg ikke fullt og helt hvor lyden kommer fra, eller hva det er. Er vel mer eller mindre i søvne og innbiller meg at det sikkert er noe veiarbeid-greier, som en som regel kan våkne tidlig av. Men dunkingen og rabalderet bare vedvarer, i sikkert 10-15 minutter. Nå er det såpass kraftig, og irriterende at jeg mer eller mindre våkner av bråket. Ganske våken som jeg er får jeg det for meg at det kanskje er noen som prøver å bryte seg inn, for jeg kan nå tydelig høre at noen prøver å ta seg inn ytterdøra nede i første etasje. Selv bor vi i leiligheten i 2.etg. Dunkingen fortsetter bare, og begynner å bli ganske så skremmende, i og med at klokka er ganske så tidlig på morgenen, og at det neppe kan være veiarbeid. En utrolig guffen følelse av å ligge i senga og ikke kunne undersøke hva det er, for jeg tør jo ikke å skru på lyset eller stå opp og se i vinduet, i tilfelle vedkommende vil få øye på meg og eventuelt komme og angripe meg.. Heldigvis bor Gunn Marit i rommet vegg i vegg, og jeg sender henne en melding; er du våken? Hører du den lyden? Man kan jo nesten ikke å unngå å la være å våkne til dunkingen, og jeg får en melding tilbake. Vettskremte som vi er, tør vi ikke å gå ut rommene våre, og vi aner heller ikke hva vi skal gjøre. I tillegg hører vi nå en uhyggelig plystre/syngelyd utenfor vinduet. I det vi prøver å pønske ut en eventuell forsvarsplan, i tilfelle denne mystiske personen bryter seg inn, blir en bilskrens vår redning. Jeg har nå listet meg bort til vinduet, og jeg kan se hvertfall 2 staute politimenn, som hopper ut av en politibil. Litt prating og diskusjon, og noen øyeblikk senere tar de den syngende fyren med seg i bilen og forsvinner ut i natten. Noen har heldigvis vært smarte og ringt politiet, noe som får pulsen vår til å roe seg noen hakk, og vi kan trygt sove videre... Men i noen minutter der var jeg ganske shaky, og fantasien løper løpsk. Det kunne jo vært en gal øksemorder som var på vei inn i huset vårt, med kun et mål for øyet...

Men det skal sies at vi bor på "den gærne si'a av by'n", i skremmende nærhet Oslos svar på Plata; Strømgaten som fører opp til Nygårdsparken. En enda bedre grunn for å finne oss et annet sted å bo etter jul...